tirsdag 29. mars 2011

Klokk, klokk...Rasen: Plymouth rock. Store fine, eggleggere. Fint gemytt.
Fortiden har vi ingen, haner i rasen,( Da de valgte å ta opp kampen med reven) Men en god erstatter for de, har vi fått.( av snille, Guri)
Han blir også , presnantert her, etterhvert.

De, er jo så nydelige.( Duene våre) Rasen: Norsk petent, og noen blandingsduer. Har så koslig , kurre lyd, og er en fryd å se på, når de sleppes på flyveturer over tunet.
Dette er, Njål. Vår , Indiske påfugl ( men er født i , Bøfjorden) Han er 6 år, en godt voksen , herremann. Navnet, kom eldste gutten på å kalle han, da han antydet, at påfuglen ropte dette :( NJååååål, Njååååål)
Det, kan stemme det, skrikene til en påfugl hørest slik ut.
Kanniner, som kommer og går. Mange som ønsker seg, slike på ,vår og sommer halvåret.
Her blir det født ( Kontrolert/ planlagt) søte kaninbebyer, utover.

Vellkommen ,til dyra på gården

Først ut: Minigrisen, Lilli.
Som jeg, og ungene, dro til, Ål , for å hente. Det var litt av en heisatur, kan jeg fortelle.
Hun ble plassert i lasteplassen i statjonsvognen , blandt badedyr, og reisevesker, i en lav søpplekasse med sagflis. (altså ikke helt planlagt) Dette var altså , egentlig sommerferien vår. Vi hadde kommet fra ,Sørlandet , etter et besøk og bryllupsfeiring. - Til at , moderen, ( Den luringen) sjekket litt rundt på, finn. (Sånn egenlig tilfeldig) Men bestemte seg for at, joda . Nå skal vi dra til , Ål og hente, minigris.
Turnen gjik veldig bra i starten, hu koste seg , og gryntet fornøyd. ( Var , forsikret med mat og vann) Men , grisen kjedet seg , så hun sto med forbena over baksetene, og fulgte ivrig med på dvd-spillerne til gutta.
Da , tenkte jeg mitt (knis..) Så,.. tanken på at hun kom til å hoppe over setene streifet meg. Hadde ikke før tenkt, tanken. Så hadde grisen - Lilli, bestemt seg for at, hun skulle sitte i baksetet, hun. Da ..uff, jeg måtte jo få grisen bak igjen. Etter å ha funnet et passe, avkjøring. Flyttte på en gris...( det var ikke enkelt) da jeg skulle løfte henne, satte hun til med et skikelig grisehyl, og ungene hylte med. Og jeg holdt på og le som bare det. Noe så komisk. Enden på det hele, var at grisen , fikk viljen sin. Og minstemann fikk sitte fremme. Turen var fin den , men da vi kom frem ;Kl:06, på morgnen, var det godt å legge seg , både for gris, og folk.